Where to start?

Trygt framme på norsk jord full av russisk inspirasjon og beundring!

Tenk at det skulle være mulig å møte så mange fantastiske mennesker på bare 5 dager...
Jeg har også fått øynene opp for russere... kanskje tidenes koseligste mennesker.

Moskovitter er:
Vennlige, vodkadrikkende, ekstremt behjelpelige, aggressive til tider, leser mer enn noen andre, vakre, høy-helede, kulturelle, dansende, handlekraftige, bruker fancy ord som ”aquaintence”, morsomme, tror de vant 2. verdenskrig, English?, njet! Litt nasjonalistiske kanskje? Super duper people, sensuelle, vulgære+++
Min konklusjon er at russere rett og slett er noe for seg selv.

Jeg vil herved oppfordre alle til å ta en tur til Moskva. Hvorfor Russlands hovedstad ikke er et større turistmål for nordmenn skjønner jeg ikke. Byen byr på verdens fineste metrostasjoner, sushi, historie, Lenin og ikke minst russere, som er en turistattraksjon i seg selv.

Hvis noen skulle finne på å ta en tur har jeg masse gode tips på lager!

Takk til Gunhild og Kristin som eksemplariske reisekamerater.

Peace and love!

MOSKVA!

Ja, jeg er i Moskva.
Ja, det er Magisk.

vil bare siat jeg har det fint!

Hvor skal jeg begynne aa fortelle om denne magiske plassen?

For det forste, moskovitter er de mest trivelige menneskene jeg har mott moen gang. Vi trenger rett og slett ikke spoer om hjelp, nei, de kommer til oss... alle sammen, om det er pa russisk eller engelsk gjor alle en hederlig innsats for aa ta vare paa de faa turistene de har.

Jeg har sett den roede plass, funnet ut av metro systemet, som er blant de beste i verden, og ikke misnt verdens vakreste metrostasjoner.

Moskva har uten tvil mye aa by paa.

I morra skal jeg se Lenin.

Hilsing fra Sovjet!

NORGE?

Ja, jeg er hjemme...

10 ting jeg kommer til å savne med det hellige land:

- Det israelske bibelselskapet, med alle dets personligheter.
- Spise Shawarma/falaffel i Ben Yehuda street sammen med alle hip hop jødene som danser sammen med sine sektkamerater.
- Ortodokse jøder strømmende mot klagemuren på sabbaten, mens krøllene hopper opp og ned langs ansiktet.
- Synet av den gamle, respekterte arabermannen gå skrøpelig langs veien med Palestina-skjerfet plassert på hodet og stokken i handa.
- Meg, Ingebjørg og Gunnhild på kafé i Jerusalem, mens vi nyter tilværelsen.
- Gamlebyen og alle dens kontraster.
- RELIGIONER.
- Å hoppe inn i en Taxi å si: Tantur, yes? med arabisk tonefall.
- Å gå gjennom sjekkpointen inn til Betlehem og ende opp på café bonjour.
- Tanken på å måtte nyte hver dag, med frykt for hjemreisedagen som stadig nærmer seg.

Du vet du har vært for lenge i Israel når:

- Du ikke føler deg trygg med mindre du har vertfall en soldat i sikte.
- Våpen er en helt naturlig del av et antrekk.
- Du ikke reagerer på at mannen som går langs stranda i badeshorts også bærer på et maskingevær.
- Det er helt normalt at folk skriker til deg på bussen, i butikken eller på postkontoret rett og slett fordi det er mange israeleres favoritthobby.
- Bønnerop fra moskeen er ikke lenger irriterende.
- Du automatisk alltid først analyserer om du snakker med en jøde eller araber for ikke å si noe feil eller fornærme noen.
- Folk som hater hverandre er en naturlig del av tilværelsen.
- Alle rundt deg alltid har en sterk mening.
- Du tror du er den eneste som er ”nøytral” i konflikten.
- Du vil aldri forlate landet.
- Du alltid går med pass i tilfelle du skal inn på vestbredden.
- Du er omringet av unaturlig mange diplomater, journalister og religiøse ektrimister på alle kanter.

Mitt Sinai eventyr.

Jeg, Gunhild, Gunnstein og Jon Sondre setter oss i en buss kl.10 om kvelden som snart kjører oss de 3 timene til Sinai ørkenen.
Framme rundt 1 om natta får vi en super beduin guide som ikke snakker et ord engelsk. Med mine teamvenner som er imponerende gode i arabisk er dette null stress. Guiden tar oss med inn i ørkenen, inn i kulden og inn i mørket, å ta med lommelykt der vi går oppover det bratte fjellet i mørket er visst helt unødvendig.
Vi går og går, jeg bakerst såklart, Gunnhild går tålmodig ved min side og guttene går framme med guiden som springer oppover fjellet.
Det er helt mørkt, stjernehimmelen er klarere enn jeg noen gang har sett den. Vi er midt i ørkenen blant noen majestetiske, høye og røde fjell. Jeg tenker ”å være israels-folket, må ha vært temmelig spesielt”.
Turen opp tar ca 3 timer. På toppen er kulda enda mer intens, vi blir kastet ut av kafeen vi sitter i på toppen. I 2 timer blir vi sittende ute på toppen av sinai fjellet under et teppe.
Plutselig blir det lysere, vi reiser oss opp, og sola kommer frem i horisonten.
Magisk!
At Moses tilbrakte 40 dager oppå det fjellet skjønner jeg fortsatt ikke. Fint er det, men det er også kaldt, dødt og øde.
Uansett, all respekt til Moses.